Fritidsfiske

GENERELT

  • Det er ulike regler som gjelder for fritidsfiske, avhengig av om du fisker i sjø eller i ferskvann, årstider, art, og så videre.
  • For fritidsfiske i ferskvann i kommunen må man avtale med grunneier.
  • Barn under 16 år kan fiske fritt i ferskvann med stang og håndsnøre.

FERSKVANNSFISKE

  • Innlandsfisk er fiskearter som lever hele livet i ferskvann.
  • I Aust- og Vest-Agder er det tillatt å fiske etter aure (ørret), abbor (sjebbe), og bekkerøye, samt gjedde, karpe, karuss, gullvederbuk, røye, sandkryper, skrubbe, suter, sørv, trepigget stingsild og ørekyt.
  • Alle over 16 år må kjøpe fiskekort eller innhente fisketillatelse hos fiskerettshaveren før fisket starter.

SALTVANNSFISKE

  • Som norsk statsborger kan du fiske gratis i sjøen uten grunneiers tillatelse.
  • Utenlandske turister kan drive sportsfiske i sjøen med håndholdte redskaper, men de kan ikke selge fisken. 
  • På Fiskeridirektoratets nettportal fins oppdatert informasjon om fritidsfiske i sjøen og hvilke regler som gjelder.

LAKSEFISKE 

Regionen vår har lakseelver i toppsjiktet! Trykk på linken under for å kjøpe fiskekort, se fisketider og annen informasjon om elvene. 

KJØP FISKEKORT

Jakt og fangst - Jegerprøven

Hvis du vil jakte eller drive fangst må du først ta jegerprøven.

JEGERPRØVEN

  • Hvis du vil jakte eller drive fangst må du først ta jegerprøven.
  • Prøven består av et obligatorisk kurs som avsluttes med eksamen.
  • Det obligatoriske jegerprøvekurset har et omfang på 30 timer og er lagt opp med både teori og praksis.
  • Kurset holdes i regi av lokal jeger- og fiskeforening.

KRITERIER - VILKÅR FOR Å JAKTE

  • Du må fylle 14 år inneværende år for å kunne ta jegerprøvekurset.
  • Opplæringsjakt på småvilt kan foregå fra fylte 14 år til fylte 16 år, uten krav til avlagt jegerprøve.
  • Opplæringsjakt på storvilt kan foregå fra fylte 16 år til fylte 18 år.
  • Her er det krav om at jegerprøven på forhånd er bestått og skyteprøve avlagt.
     
  • Etter å ha bestått jegerprøven, blir du registrert i Jegerregisteret.
  • Det gir deg rett til å drive selvstendig småviltjakt og fangst, dersom du er fylt 16 år.
  • Du kan drive selvstendig storviltjakt fra du er fylt 18 år.
  • Ny skyteprøve må avlegges hvert år du jakter.

EKSAMEN I JEGERPRØVEN

  • Kommunen står for gjennomføring av eksamen, som er digital.
  • Du må betale gebyr til Miljødirektoratet før du avlegger eksamen og kvitteringen må tas med til eksamen.
  • Gebyret gjelder kun for ett forsøk på eksamen.
  • Miljødirektoratet bestemmer gebyrsatsen og den kan endres fra år til år.
  • Les mer om jegerprøve og opplæringsjakt (Miljødirektoratet) 

Allemannsretten

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv.

Allemannsretten gir rett til ferdsel og opphold i norsk natur. Den gjelder når du er i skogen, på fjellet, sjøen og elven, i vannene – uavhengig av hvem som er grunneier. Du kan også høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster, eller fiske saltvannsfisk

Ferdselen og oppholdet må skje innenfor rimelighetens grenser, og på en slik måte at du ikke er til ulempe for grunneieren og andre som er på tur.

Du skal alltid ta deg frem med forsiktighet og ta vare på naturen der hvor du ferdes.

LOVFESTET I FRILUFTSLOVEN

Retten til fri ferdsel og opphold er forankret i friluftsloven, som ble vedtatt i 1957. Loven avklarer forholdet mellom friluftsliv og grunneierens rett til å disponere egen grunn, og den tar hensyn til begge deler.

BÅDE RETTIGHETER OG PLIKTER

Allemannsretten gir deg rettigheter, men også plikter, og det er viktig å være klar over at alle rettighetene som allemannsretten gir, er begrenset.

Fri ferdsel og opphold skal foregå uten nevneverdig ulempe for andre. Allemannsretten tar sikte på å regulere bruken, slik at skadene på naturmiljøet blir minimale, og at konfliktnivået dempes. Friluftsloven definerer begrensninger i § 11 om god ferdselskultur.

Noen aktiviteter er så belastende for grunneieren og naturen at de ikke kan regnes blant allemannsrettene, for eksempel paintball.

(Kilde: miljødirektoratet)

Naturvern - verneområder

FORMÅL

  • Vernede områder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning.
  • Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen.
  • Verneområdene i kommunen forvaltes av fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

VERNEDE OMRÅDER

Båndtvang

GENERELT

Generelt båndtvang for hunder gjelder i hele Norge. 

  • I tiden fra 1. april til 20. august skal hunder holdes i bånd eller være inngjerdet. Dette er for å beskytte bufe og vilt i en periode hvor de er ekstra sårbare. 
  • Båndtvang er en bestemmelse som reguleres gjennom hundeloven.

LOKAL FORSKRIFT

Noen kommuner har utvidet båndtvangen. Norsk Kennel Klub har utarbeidet et kart som viser hvilke regler som gjelder i de forskjellige kommunene.  

Vassdrag

Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.

Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med sikker vannføring hele året, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden (...) regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten sikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene (Lov om vassdrag og grunnvannvann).

I henhold til vannforskriftens § 4 skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand (...).

LENKE

Motorferdsel i utmark

GENERELT

  • Ferdsel med motorfartøy på vann/innsjø er ikke tillatt i henhold til Motorferdselloven.
  • Har du behov for å bruke motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy i utmark og på islagte vassdrag, må du søke kommunen om tillatelse.
  • Motorferdsel i utmark og vassdrag er regulert for å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
  • Som hovedregel er bruk av motorkjøretøy til redningstjenesten, jord- og skogbruksnæring og transport til faste bosteder lov, mens ferdsel til andre formål krever tillatelse fra kommunen.
  • Merk at du uansett ikke kan få tillatelse til turkjøring i vår kommune.

MÅLGRUPPE

  • Personer som har behov for å bruke motorfartøy eller luftfartøy i utmark og på islagte vassdrag.
  • Hytteeiere som ønsker å frakte tunge gjenstander, eksempelvis materialer, kan være en aktuell målgruppe.

VILKÅR

  • Du må søke om tillatelse til å benytte motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy til formål som er spesielt nevnt i forskriften.

DU KAN LASTE NED SØKNADSSKJEMA HER

  • I unntakstilfeller og når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til motorferdsel til formål som forskriften ikke nevner spesielt.
  • Du må ha et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte og som ikke knytter seg til turkjøring.
  • Behovet ditt må vurderes mot mulige skader og ulemper.
  • Generelt er det vanskeligere å få dispensasjon for å kjøre på barmark enn på snødekt mark.
  • Før det fattes vedtak som berører naturmangfoldet, skal kommunen også vurdere en del miljørettslige prinsipper (se naturmangfoldloven, spesielt §§ 8 - 12).
  • Kommunen kan sette egne vilkår for dispensasjonen. Vilkår kan bl.a. være knyttet til:
    • Trasé for motorferdsel
    • Antall turer
    • Tidsrom
    • Anne

 

Bilde av et Viltbånd
Bilde av et Viltbånd. Foto: Agder Fylkeskommune

Påkjørsel av vilt

VED VILTPÅKJØRSEL

  • Du må vurdere egen risiko. Har viltulykken skjedd på 4-felts høyhastighetsvei, skal du ikke gå ut av bilen for å sikre området, men ringe 02800 umiddelbart. (Får du ikke svar, ring 112).
  • Sikre skadested
    • Plasser bilen slik at den er godt synlig og skjermer skadested.
    • Sett på nødblink og parkeringslys. Nærlys kan blende møtende.
    • Ta på refleksvest og sett ut varseltrekant.
  • Ring politiet på 02800 (eventuelt 112). Politiet varsler de lokalt viltansvarlige.
  • Bruk merkebåndet til å markere påkjørselstedet tydelig – eller der hvor dyret forlot veien.
  • Diriger trafikken om nødvendig.
  • Følg aldri etter skadet vilt. Viltet kan angripe, og dine spor kan ødelegge for søkshunden.

IVARETA TRAFIKKSIKKERHETEN TIL FALLVILTMANNSKAPENE
De gjør en stor innsats med å avlive skadet vilt og fjerne døde dyr fra veibanen. VIS HENSYN! Hold god avstand og kjør rolig forbi.

ANSVAR:

  • Du plikter å varsle om påkjørsel av dyr, selv om du tror det er uskadd. Ring politiet på 02800 (eventuelt 112).
  • Du risikerer avkorting av forsikringserstatningen og bonustap om ulykken ikke rapporteres og registreres.
  • Skadde dyr lider. Din varsling er viktig for at dyret blir funnet så raskt som mulig.
  • Avliv aldri et større dyr. Den avgjørelsen skal tas av fallviltansvarlige eller politiet.

VILT PÅ VILLE VEIER:
Mange tusen elg, hjort og rådyr blir drept i veitrafikken hvert år i Norge. Risikoen for å møte vilt på veien er høy hele året. Dette kan være greit å vite:

  • Hjortedyr går ofte sammen.
  • Viltet er mer på vandring i skumring og grålysning, og mer på natten enn på dagen.
  • I snørike vintre søker viltet gjerne til lavereliggende områder og til brøytede veier.
  • Det er ekstra stor fare for viltpåkjørsler i kalde perioder og etter større snøfall.
  • I mai - juni støter elgkua bort ettårskalvene. Risikoen er stor for at kalvene kommer ut på veien! Hos rådyr søker ungbukkene ut på egenhånd, med fare for å bli påkjørt.
  • Grønne jorder er en stor fristelse for hjorten. Er det dyrket mark på begge sider av veien, bør du være spesielt oppmerksom og senke farten.
  • På sensommeren og høsten er det bærplukkere og jegere i skogen. Da er det også brunsttid. Det er altså mange grunner til at viltet er mer i bevegelse.

DYRET KOMMER ALLTID BRÅTT PÅ!

  • Varselskiltet varsler en reell fare. Det at du ikke har møtt vilt på ville veier på lang tid, gir ingen trygghet, men heller økt sannsynlighet for at det er din tur.
  • Å holde fartsgrensa kan faktisk være for høy fart. Senker du farten fra 80 til 70 km/t, reduserer du risikoen med 50 prosent.
  • Sveip med blikket slik at du får med deg spor i snøen, eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne.
  • Kommer ett dyr, kommer ofte flere. Brems og vær oppmerksom.
  • Ha alltid ren og klar frontrute, rene lykter og riktig justerte lys.

Tar du bilde med drone?

Skal du feriere i Norge og skal ha med deg drone for å ta bilder med?

Da ønsker Luftfartstilsynet at du setter deg inn i reglene for hvordan denne brukes på en mest mulig hensynsfull og sikker måte. 

Lover og regler om bruk av droner på Luftfartsverkets nettsider

Kalkkart (002)
Trykk på bilde for å gjøre det større

Kalking

Vi kalker i Kvina og Litleåna for å skape levelige forhold for laks og andre organismer. Sur nedbør tok knekken på laksebestanden, men etter at vi begynte å kalke har laksen kommet tilbake. Vi har ett anlegg i hver av elvene som er plassert ovenfor lakseførende strekning. Hvor mye kalk vi bruker styres av vannføring og pH i elva. Jo mer vann og lavere pH, jo mer kalk går med.

Her finner du årsrapportene for de siste årene:

Årsrapport 2021
Årsrapport 2020
Årsrapport 2019
Årsrapport 2018
Årsrapport 2017
Årsrapport 2016
Årsrapport 2015
Årsrapport 2014