Pedagogisk fundament

Rammeplan for barnehagen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg , lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.
Planen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå-perspektiv og et fremtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet. En konkretisering av den enkelte barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen.
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Den skal bistå hjemmene i deres omsorg- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.
Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge men samtidig utfordrende omgivelser.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Den skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Tverrfaglig samarbeid er viktig med tanke på å samordne tiltak for barn med spesielle behov, og gi rett hjelp til rett tid. Barnehagene samarbeider med helsestasjon, familiesenter, barnevernstjeneste, PPT og med skolene i forbindelse med overgang.

Ønsker du flere opplysninger om barnehagetilbudet?

Nærmere opplysninger får du ved henvendelse til kommunen, tlf. 38 35 77 00, eller til den enkelte barnehage.

Samarbeid mellom hjem og barnehage

God dialog mellom barnehage og hjem er viktig. Barnehagen skal legge til rette for at foresatte får mulighet til å påvirke tilbudet.

FORELDREMØTER

Holdes for alle foreldrene i barnehagen. 

FORELDRESAMTALER

En samtale mellom foreldre og barnehagens personale der man snakker om barnets trivsel, utvikling og aktiviteter i barnehagen. Samtalen er individuell og skal holdes minst to ganger i året i kommunale barnehager.

FORELDRERÅDET

Består av alle foreldrene i barnehagen, jmf. Lov om barnehager § 4. I mange barnehager velger man representanter til et arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU).

SAMARBEIDSUTVALGET (SU)

Består av foreldre og ansatte i barnehagen, jmf. Lov om barnehager § 4. Barnehagens eier kan også delta. Det er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget fastsetter årsplanen, og drøfter barnehagens innhold og prioriteringer.

VIL DU VITE MER?

Kvalitet og innhold

Barnehagen er et pedagogisk tilbud for barn i førskolealder. Den skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som gir grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen er den første delen av utdanningsløpet, og bidrar til å gi barn grunnleggende ferdigheter til skolestart.

Det skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, samt sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Alle barnehager skal følge barnehageloven og den nasjonale rammeplanen for kvalitet og innhold.

Det stilles krav til pedagogisk kompetanse.

Det foretas tilsyn av barnehagene for å sikre kvalitet og innhold.

Med utgangspunkt i rammeplanen lager barnehagen en årsplan. I årsplanen kan du lese om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek og læring i samarbeid med barnas hjem.

ULIKE TYPER TILBUD

Kommunen kan ha flere barnehager med ulik organisering, størrelse, pedagogisk profil og eierskap.

Transport av barnehagebarn

TRANSPORT AV BARN MED VANLIG TAXI – MELLOM STØRRELSE (5 – 8 SETER).

Her er 3 punkts seler installert. Barna festes med trepunktsseler og bilsete i henhold til barnas vekt. Barnehagene må ha med egne barneseter i taxiene.

TRANSPORT AV BARN MED MAXI-TAXI /BUSS (OVER 8 SETER)

I noen kommuner finnes det maxi-taxier med 16 seter og 11 seter. Disse har trepunktsseler på alle seter. Barna festes med trepunktsseler og bilsete, eventuelt pute i henhold til barnas vekt.

TRANSPORT AV BARN I BIL

Det er opp til hver enkelt barnehage å velge å bruke private biler til transport av barnehagebarn. Det er sjåførens ansvar å sikre barna forskriftsmessig.
Dersom ansatte skal bruke egne biler, skal det være frivillig, da det er et stort ansvar å påta seg.

Sjåfør i barnehagens regi plikter å overholde fartsgrenser, kjøre rusfritt og ikke benytte mobiltelefon under transport.

Pute må aldri brukes sammen med topunktsbelte, det er farlig og forbudt.

RUTINE FOR TRANSPORT AV BARNEHAGEBARN

  • Personalet innhenter skriftlig tillatelse fra foreldrene om at barnehagen kan ta med deres barn i taxi, buss og/eller privatbil, under forutsetning av at barnet er forskriftsmessig
    sikret og at bilen er i forskriftsmessig stand.
  • Tillatelsen skal innhentes når barnet begynner i barnehagen og denne skal oppbevares i det enkelte barns mappe.
  • Styrer/pedagogisk leder lager en oversikt over hvem som har reservert seg, og informerer resten av personalet på avdelingen.
  • Dersom foreldrene reserverer seg på et av punktene, gjøres følgende:
    1. Vurdere alternative transportmiddel.
    2. Spør foreldrene om de har anledning til å kjøre selv.
    3. Undersøke om det er andre avdelinger som kan passe barnet mens avdelingen er på tur.
    4. Dersom ingenting av dette er mulig, må avdelingen sørge for at barnet får et annet, godt tilbud. 

LOVER OG REGLER KNYTTET TIL TRANSPORT AV BARN

SIKRING AV BARN I BIL

  • Det er påbudt å sikre barn i bil.
  • Barn som er under 135 cm høye skal alltid bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt.
  • Reglene gjelder for barn under 36 kilo, etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbeltet.
  • Barn skal ikke transporteres i bakovervendt barnestol i forsetet der det er airbag.

SIKRING AV BARN I BUSS

  • For buss med unntak av Taxus, jf. Kjøretøyforskriften 2-2 og 8-1, gjelder 
    1. bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes av sittende
    2. barn yngre enn 3 år skal i buss bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet.
    3. barn som er 3 år eller eldre skal bruke ordinært bilbelte på egnet måte.
  • Forskriften skiller ikke mellom trepunkts og topunktsbelter. Det betyr at det er lovlig å la barn under 3 år sitte sikret kun med hoftebelte, men dette er ikke å anbefale.

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig for de ansatte i barnehagene å vite hvordan de skal forholde seg til foreldre som ikke bor sammen. Aktuelle foreldre må fyller ut skjemaet ”Foreldre som ikke bor sammen”. Det vil gi barnehagen en oversikt over hvilke avtaler foreldrene har.

Barnehagen skal gi barn under skolealder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det er foreldrene som har ansvar for barna oppdragelse.  Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer.

HVA ER FORELDREANSVAR?

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold.

Personlige forhold vil si saker som for eksempel:

  • Oppdragelse av barnet
  • Hvor skal barnet bo
  • Navnespørsmål
  • Innmelding og utmelding av trossamfunn – foreninger
  • Pass
  • Medisinske inngrep
  • Valg av type barnehage (dersom det f.eks er livssynsbarnehager)

HVORDAN OPPTRER BARNEHAGEN MED FORSKJELLIGE TYPE FORELDREANSVAR?

FELLES FORELDREANSVAR

Foreldre som er gift/samboende når barnet blir født, har automatisk felles foreldreansvar. Hvis de flytter fra hverandre, vil begge fortsatt ha foreldreansvar dersom de ikke avtaler at en av dem skal ha foreldreansvaret alene. En slik avtale må være sendt til Folkeregisteret for å være gyldig. Hvis foreldrene ikke blir enig om dette, kan de be domstolen om å avgjøre spørsmålet.

Foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født, kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar og sende melding om dette til Folkeregisteret. Dette gjelder også foreldre som pga tidligere regelverk ikke har felles foreldreansvar. 
Omskrives - Regler i lov eller forskrift som gjelder for far, gjelder på samme måte for medmor. Som medmor til barnet regnes mors kvinnelige ektefelle eller samboer. Dersom medmorskapet følger av ekteskap, vedgåelse eller dom. Et barn kan ikke ha både en far og en medmor.

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN NÅR FORELDRE HAR FELLES FORELDREANSVAR

  • begge foreldre har samme rett til å delta på foreldremøter
  • begge foreldre har samme rett til å ha foreldresamtaler
  • begge foreldrene er valgbare til samarbeidsutvalg ol.
  • begge foreldre skal inviteres til arrangementer og tilstelninger
  • begge foreldre har rett til samme opplysninger fra barnehagen
  • begge foreldre har rett til opplysninger om barnet og barnets forhold i barnehagen, men ikke opplysninger om den andre forelderen eller barnets hjemmesituasjon
  • samtykke fra begge foreldre ved henvisning til PPT.

FORELDREANSVAR ALENE

Det er ikke ofte at den ene av foreldrene har foreldreansvar alene. Det kan f.eks. være at foreldrene ikke var gift eller samboende når barnet ble født (og foreldrene ikke inngikk en avtale om felles foreldreansvar).
Den ene parten kan også ha foreldreansvar alene etter en skilsmisse dersom foreldrene har gjort en avtale om det. I enkelte tilfeller foreligger det en rettslig avgjørelse på at bare den ene forelderen skal ha foreldreansvar.

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN NÅR BARE DEN ENE FORELDEREN HAR FORELDREANSVARET

  • Den som har foreldreansvar alene skal gi den andre opplysninger om barnet når vedkommende ber om det.
  • Den som ikke har foreldreansvar har rett til opplysninger om barnet og barnets forhold i barnehagen, men ikke opplysninger om den andre forelderen eller barnets hjemmesituasjon.
    Bestemmelsen gjelder også om vedkommende ikke har samværsrett.
  • Barnehagen kan nekte å gi opplysninger dersom det kan være til skade for barnet. Uttrykket dekker ikke bare de situasjoner der opplysningene kan tenkes brukt direkte mot barnet. Det dekker også situasjoner der opplysningene kan tenkes brukt mot den som har foreldreansvar, der dette i neste omgang kan være til skade for barnets situasjon. En slik nektelse kan påklages til fylkesmannen. En nektelse bør begrunnes skriftlig pga klageadgang.
  • Den som ikke har foreldreansvar kan delta på foreldremøter dersom den andre forelderen gir sitt samtykke til det.
  • I helt spesielle tilfeller kan fylkesmannen bestemme at den som ikke har foreldreansvar skal miste retten til opplysninger om barnet. Dette kan skje hvis opplysningsretten er misbrukt, eller hvis foreldrene har meget store konflikter.

NY SAMBOER/EKTEFELLE

  • Ny samboer/ektefelle til den som har del i foreldreansvaret har ikke krav på å delta i felles foreldresamtale/møter når den andre som har del i foreldreansvaret ikke godtar dette. Dette betyr at dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ønsker å møte på det samme foreldremøtet, må det legges til grunn at hver av dem kan motsette seg at det også møter en tredjeperson.
  • Ny samboer/ektefelle ev. andre kan delta i foreldresamtale/møte dersom det bare er den ene forelderen som skal ha samtale og vedkommende gir samtykke til at ny samboer/ektefelle kan delta på møtet.

FOSTERFORELDRE

Hvis barnevernet har plassert barnet hos fosterforeldre, er det disse som utøver den daglige omsorg i foreldrenes sted. Dette vil si at barnehagen må anses å ha en melde- og opplysningsplikt til fosterforeldrene. Det er bare opplysninger om barnet som skal gis.
De biologiske foreldrene som sitter igjen med ”rest-foreldreansvar”, må anses å ha rett til opplysninger fra barnehage når de ber om det. Men her gjelder de samme begrensninger som nevnt ovenfor med hensyn til om opplysningene kan være ”til skade for barnet”. Foreldre som er fratatt foreldreansvar i medhold av bvtj.§4-20 kan ikke kreve opplysninger.

RETTIGHETER TIL DEN BARNET BOR FAST HOS

Den av foreldrene som barnet bor fast hos har alltid foreldreansvar og har:

  • Bestemmelsesrett i spørsmål som gjelder den direkte daglige omsorgen for barnet, som klær, mat, sengetid, innetid etc.
  • Bestemmer om barnet skal gå i barnehage.
  • Kan flytte med barnet til et annet sted i landet. 

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN

  • Barnehagen forholder seg til den som barnet bor fast hos i forhold til avgjørelser i hverdagen som f.eks niste, utstyr, turer.
  • Det er den som barnet bor fast hos som kan bestemme hvem som kan hente og bringe i barnehagen.
  • Dersom hentetiden er innenfor samværstiden kan samværsberettigede hente –ev. kan vedkommende bestemme at ny samboer, bestemor etc. kan hente.
  • Dersom det foreligger en dom eller et vedtak fra fylkesmannen som sier at samværsberettigede skal hente barnet i barnehagen til fastsatte tider, må barnehagen likevel kunne utlevere barnet selv om den barnet bor fast hos gir en annen beskjed. Dette forutsetter at dommen eller vedtaket dokumenteres overfor barnehagen.
  • Barnehagen kan ikke pålegges å oppfylle ev samværsavtale når avtale om samvær ikke er innenfor hentetid. Det er foreldrene som er forpliktet til å oppfylle avtalen. Samværsberettigede kan ikke få utøve samvær i barnehagen dersom dette ikke er avtalt med barnehagen og den andre forelderen.

DELT FAST BOSTED

  • Delt fast bosted betyr at barnet har fast bosted hos begge foreldrene (i motsetning til når barnet har fast bosted hos den ene forelderen, men samvær med den andre).
  • Delt fast bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos hver, men at foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet. Foreldrene kan avtale delt fast bosted. I særlige tilfeller kan også domstolen idømme delt fast bosted mot den ene eller begge foreldrenes vilje.

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN

Ved delt fast bosted må barnehagen forholde seg til begge foreldrene når det gjelder informasjon, henting/bringing, praktiske avtaler i forhold til klær, utstyr, turer, samtaler etc.

SAMVÆRSRETT

Barneloven gir barn rett til samvær med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen. Foreldrene kan fritt avtale hva slags samværsordning de ønsker å ha. Utgangspunktet er at samværet skal skje ut fra hva som vil være best for barnet.
Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGEN

Det er foreldrene som har ansvar for at samværsretten blir oppfylt – herunder organisere samværsretten.
Samværsretten kan ha konsekvenser for barnehagen dersom det er avtalt at den som har samvær skal hente barnet i barnehagen. I slike tilfeller bør barnehagen ha skriftlig dokumentasjon fra foreldrene.

ANNET

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP

Hovedregelen er at begge foreldre med foreldreansvar skal samtykke til helsehjelp til barn.
Det er imidlertid tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp som:

  • regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, f.eks. behandling av øreverk, halsbetennelse, influensa, skrubbsår osv. Denne type helsehjelp kan besluttes av den forelder som til enhver tid er sammen med barnet
  • kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Denne type helsehjelp kan besluttes av forelder med foreldreansvar, og gjelder tilfeller hvor foreldrene ikke blir enige, eller hvor det ikke er mulig å få avklart hva begge foreldrene mener. Før helsehjelp gis etter dette punkt, skal begge foreldrene med foreldreansvar få si sin mening, dersom mulig.

Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barnet få helsehjelp, ikke barnehagens ansvar. Dersom barnet imidlertid trenger akutt helsehjelp mens det befinner seg i barnehagen, må barnehagen sørge for at barnet får dette. Dersom det er tid til det, skal barnehagen kontakte foreldrene først.

VARSLING VED FLYTTING

Begge foreldrene har varslingsplikt ved flytting. Dette gjelder både bostedsforelder og samværsforelder. Varslingen innebærer at den forelderen som skal flytte, senest 6 uker før flyttingen skal varsle den andre forelderen, slik at foreldrene har tid og anledning til å komme frem til den beste omsorgsløsningen for barnet før flyttingen gjennomføres.

HENVENDELSER FRA ADVOKATER

Erfaringene er at mange advokater henvender seg pr telefon til barnehagen for å få opplysninger i forbindelse med barnefordelingssaker. Det er viktig at barnehagen gir dem beskjed om at de må sende en skriftlig henvendelse. Det bør ikke gis opplysninger pr telefon – heller ikke til advokat.
Når det gis opplysninger, bør dette kun være faktaopplysninger, ikke vurderinger. De barnehageansatte har taushetsplikt, noe som innebærer at de kun kan gi informasjon til forelderen/forelderens advokat om barnet og barnets forhold i barnehagen, ikke informasjon om den andre forelderen eller hjemmeforhold hos denne.

BARNEHAGEANSATTE SOM VITNE I RETTSAKER

Dersom en ansatt i barnehagen blir stevnet som vitne i en rettssak, er den ansatte pliktig til å stille som vitne i retten. Den ansatt er da ikke pliktig til å gi vurderinger, kun faktaopplysninger.

I utgangspunktet er den ansatte bundet av taushetsplikten også i forhold til vitnemål i retten. Dersom den som har krav på taushet ikke har samtykket til at den ansatte kan gi taushetsbelagte opplysninger i retten, er det fylkesmannen som har myndighet til å oppheve taushetsplikten. I sivile saker, f.eks. barnefordelingssaker, vil det være advokaten som ønsker å føre den barnehageansatt som vitne, som har ansvaret for å søke fylkesmannen om å oppheve taushetsplikten. I straffesaker vil det være påtalemyndigheten som har ansvar for å søke fylkesmannen om fritak fra taushetsplikten.

I en del saker henvender en forelder/forelderens advokat seg til ansatt i barnehagen og ber vedkommende stille frivillig som vitne i f.eks. barnefordelingssak, dvs. uten vitnestevning. Den ansatte bør avslå dette. Dersom den ansatte stiller frivillig som vitne for den ene parten i retten, vil det kunne oppfattes som at den ansatte/barnehagen har ”tatt parti” for denne parten. Dette vil være svært uheldig. Det er viktig at barnehagen og de ansatte er tydelige på at de ikke velger side i konflikten. Barnehagen skal være en konfliktfri sone.

Mobbing i barnehagen

Har vi dette?

Barnehagene i Hægebostad har, sammen med barnehagene i Lindesnesregionen utarbeidet en handlingsplan for trivsel i barnehagen og forebygging av krenkende atferd og mobbing - "Jeg trives!"