Ved deling av eiendom, blir et areal av en eksisterende eiendom fradelt, opprettet som en egen eiendom og tildelt eget gårds- og bruksnummer. Den nye eiendommen registreres i grunnboka og i matrikkelen (eiendomskartet). Bestemmelser omkring deling av eiendom finnes i plan- og bygningsloven og matrikkellova.

Linker:

• Plan- og bygningsloven
• Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

For fradeling av et areal som skal tillegges annen eiendom, se arealoverføring.

• Søknad om fradeling sendes til kommunen. For utforming av søknad, se avsnittet om søknadens innhold lenger nede på denne siden.
• Søknaden blir behandlet etter plan- og bygningsloven, og det fattes vedtak i saken. I saker der søknaden omfatter en landbrukseiendom, må søknaden først behandles etter jordlovens bestemmelser § 12.
• Dersom det gis tillatelse etter plan- og bygningsloven, sendes saken videre til oppmålingsmyndigheten for oppmåling, matrikkelføring og tinglysing.

Pbl § 21-2 sjette ledd sier at det kun er den som er nevnt i matrikkellovens § 9 som kan søke om tillatelse til opprettelse av ny eiendom. Det vil i dette tilfellet i praksis si:

• Grunneier(e), altså den eller de som er registrert som hjemmelshaver(e) i matrikkelen.
• Personer som gjennom en rettskraftig dom er kjent som eier til den delen av eiendommen som ønskes fradelt
• Personer som har innløst festegrunn etter lov om tomtefeste

Opptrer noen andre enn de personer som er nevnt ovenfor som søker, må det framlegges skriftlig fullmakt. Fullmakten må være datert og entydig. Informasjon om fullmakt kan finnes på Kartverket.no. I de tilfellene hvor det er et firma som er eier av eiendommen, må signatur samsvare med firmaattest.

Vi viser generelt til plan- og bygningsloven § 21-2 for informasjon vedrørende søknad om tillatelse.

Søknadsskjema(er):
Skjemaene "Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett" og "Krav om matrikulering, herunder rekvisisjon av oppmålingsforretning" skal benyttes. Skjemaene må fylles ut med korrekt informasjon og signeres av samtlige hjemmelshavere.

Situasjonskart:
Det skal komme tydelig frem av situasjonskartet hva som søkes fradelt ved å tegne inn de nye grenseforløpene, m.v. Informasjon vedrørende plassering av planlagte bygning(er), veg/adkomst, vann og avløp bør også tegnes inn der dette er aktuelt, gjerne på en egen kartskisse.

Nabovarsel:
Berørte naboer, gjenboere og eventuelt andre parter skal varsles om tiltaket og få mulighet til å komme med innspill. Naboer kan varsles digitalt, se informasjon her. Naboer kan også varsles ved å sende SMS, e-post eller gå på besøk. Du finner informasjon og blanketter her. Kvittering for at varsel er sendt til naboene eller at naboene har samtykket til tiltaket legges ved søknaden.

Redegjørelser:

• Veg, vann og avløp skal være dokumentert sikret for ny og gammel tomt. Det kan være aktuelt å få tinglyste avtaler om rettigheter, skjema finnes her. Ny eiendom som skal brukes til bolig må være sikret lovlig adkomst, vannforsyning og bortledning av avløpsvann.
• Eventuell avkjørselstillatelse fra kommunen ved kommunal veg, Statens vegvesen ved riksveg eller Agder Fylkeskommune ved fylkesveg.
• Eventuelle dispensasjonssøknader/dispensasjoner.
• Eventuelle naboprotester og kommentarer til protesten.
• Eventuelle forhåndsuttalelser fra andre myndigheter

Søknad vedr. avkjørsel til offentlig veg og tilkobling til offentlig vann og avløp sendes til enhet for teknisk drift.

Søknaden kan sendes inn per post eller e-post til kommunen, eller ved oppmøte på rådhuset.

• Når søknaden er registrert hos kommunen, foretar vi en enkel gjennomgang av saken. Oppdages det mangler i søknaden, orienterer vi om dette og ber om å få ettersendt det som mangler.
• Trenger søknaden behandling eller uttalelser fra andre offentlige instanser, sørger kommunen for innhenting av disse.
• Så snart komplett søknad foreligger, vil kommunen behandle saken iht. tidsfrister beskrevet i plan- og bygningsloven § 21-7 4. og 5. ledd.
• Vedtak sendes til søkes med kopi til eventuelle parter. Det informeres om klagerett, jf. forvaltningsloven kap. VI om klage og omgjøring.
• Dersom tillatelse blir gitt, sendes saken videre til oppmålingsmyndigheten for oppmåling, matrikkelføring og tinglysing. Alle involverte parter kontaktes vedrørende tidspunkt for oppmålingsforretning.

Saksbehandling faktureres iht. gjeldende gebyrregulativ som kan finnes her.

Hvis skjema for rekvisisjon ikke er innlevert sammen med søknad om deling, må dette leveres før oppmålingssak påbegynnes.

Rekvirenten(e), naboer og eventuelle rettighetshavere til arealet som skal fradeles blir innkalt til oppmålingsforretningen pr. brev minst to uker i forkant, hvis ikke annet er avtalt, jf. § 37 i matrikkelforskriften. Hvis noen skal møte i stedet for de som er innkalt, må disse ha skriftlig fullmakt.

Det holdes oppmålingsforretning på eiendommen, der partene bidrar til å påvise eksisterende grenser i samsvar med målebrev/skyldelingsforretninger/jordskiftegrenser etc. Nye grenser etter delingstillatelse påvises og stikkes ut av landmåler. Grensemerker blir satt ned i marka og grensepunktene blir målt. Det skal føres protokoll over hva som er klarlagt og avtalt ved forretningen.

Etter at oppmålingsforretningen er gjennomført og eventuelle vilkår er oppfylt, føres den nye matrikkelenheten inn i matrikkelen og sendes over for tinglysing hos Kartverket. Dersom det finnes tidligere tinglyste forhold etc. som hindrer tinglysing av eiendommen vil saken bli returnert til kommunen for retting, og deretter forsøkes tinglyst på nytt.

Når kommunen får tilbakemelding på at den nye matrikkelenheten er tinglyst, utstedes matrikkelbrev som sendes rekvirenten(e). Partene har 3 ukers klagefrist fra man har mottatt matrikkelbrevet.

Gebyr for oppmålingsforretningen faktureres i henhold til gjeldende gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven, det finner du her.

Partene må selv ordne overskjøting av den nye parsellen til en eventuell ny eier. Det vil ofte være heftelser/servitutter som partene selv må avklare i denne forbindelse. Er det behov for hjelp til oppretting av dokumenter som skal tinglyses, anbefales det at partene søker hjelp hos fagkyndige, f.eks. en eiendomsmegler eller advokat.

Mer informasjon om hjemmelsovergang ved skjøte kan finnes på Kartverkets hjemmeside.