Eksempler på legitimasjon er pass, nasjonalt ID-kort, førerkort (også digitalt) og bankkort med bilde. Det er også mulig å benytte andre former for legitimasjon, men minstekravet er at det må inneholde navn, fødselsdato og bilde.

Stadig flere bankkort produseres i dag uten bilde. For at legitimasjonen skal anses som gyldig, må det være et bilde trykket på. Stemmemottaker skal imidlertid utvise skjønn ved vurdering av velgers legitimasjon. Så lenge legitimasjonen viser at velgeren er den vedkommende utgir seg for å være, anses det som godt nok. Dette gjelder også selv om legitimasjon eventuelt har gått ut på dato.

Det finnes kun én unntaksbestemmelse når det gjelder fremvisning av legitimasjon, og dette er for velgere som oppholder seg på institusjoner som helse- og omsorgsinstitusjoner og fengsler. Her er det ikke et absolutt krav at velgeren må identifisere seg, fordi det kan være tilfeller hvor velger ikke har legitimasjonspapirer tilgjengelig. I slike tilfeller kan en ansatt ved institusjonen gå god for velgerens identitet. Det er da et vilkår at den ansatte kan legitimere seg.